Et forsøk på å forklare…

Jeg har egentlig følt at jeg sittet fast i den samme suppen lenge nå. Såpass lenge at det begynner å frustrere meg. Jeg er ikke laget for å være singel, ihvertfall ikke på denne måten og det sliter på meg. Jeg opplever sjelden eller aldri at de tingene jeg gjør blir satt pris på og ofte opplever jeg at det går rutine i ting. Om så enn det er jobb eller fritid.

Som student var det rimelig enkelt å møte folk, det var alltid noen andre der, miljøet var stort, det var mange folk, og mange muligheter. Som arbeidstaker på en arbeidsplass der nesten alle er eldre enn meg er det få muligheter og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg rotløs, irritabel, stresset, tømt for ressurser.

Hadde jeg enda sett en måte jeg kunne endre det på, men det føles ikke som noen stor løsning å gå ut. Skal jeg gå steder jeg ønsker å gå, er det ikke spesielt stor sjanse for å møte noen og skal jeg følge saueflokken ender jeg opp på steder jeg hater. Fantastisk kombinasjon.

Så konklusjonen er at jeg må gjøre en eller annen form for endring, men jeg vet egentlig ikke hva. Jeg føler meg isolert og utslitt av å prøve å ta kontakt med folk som ikke ser ut til å i det hele tatt bry seg. Hvis jeg spør noen etter et telefonnummer så kan du banne på at de ikke er singel eller rett og slett er uinteressert og svært ofte gidder de ikke engang å svare på telefon. Jeg føler meg desillusjonert. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei av denne situasjonen og orker snart ikke mer av dette. Jeg vil ut av denne situasjonen. Jeg vil ikke ha det sånn som dette. Jeg orker det ikke.

Problemet er at det føles som om det er en enorm forskjell mellom hvordan jeg ser meg selv og hvordan andre ser meg (og da mener jeg de som ikke kjenner meg fra før). Jeg vet at jeg kan være en god venn, en flink og hensynsfull seksualpartner og kan bety svært mye for andre (for slik har det vært før og det har jeg fått tilbakemeldinger på) men når folk ikke tar kontakt eller ikke svarer på kontakt så føles det som om jeg ikke blir verdsatt. Du kan gjerne si at det er deres tap, men det er også mitt tap fordi at jeg føler at jeg ikke utvikler meg som menneske, jeg blir sittende i denne hengemyren og oppnår svært lite. Jeg er også lei av å klage over dette, men det ligger i meg underbevisst hele tiden, jeg kan gå på gaten og plutselig innse at jeg prøver å finne strategier for hvordan jeg skal møte folk. Jeg er lei av det og alle forslag om å ta det rolig eller å ta ting som det kommer virker ikke. De virker ikke fordi folk er sjenerte og er vant til å møte folk de allerede kjenner, i miljøer de allerede er vant til å vanke i. Jeg har ikke den luksusen og frykter at jeg kommer til å bli sittende i denne hengemyren og liker det ikke.

Jeg kan merke at humøret letter med en gang jeg finner noen jeg får en viss kontakt med, men jeg blir like skuffet om de bryter kontakten igjen. Selv om jeg vet at noe av grunnen kan være at jeg tror jeg kan være litt vel pågående for tiden, så opplever jeg ikke at de gangene jeg har unngått det, så har det gått bedre. Jeg snakket med en av mine tidligere “kjærester” senest igår og som hun sa det “du virker så mye mer selvsikker når du har sex”, vel isåfall er problemet Catch 22. Du kan ikke få det du vil ha fordi du må allerede ha det du trenger for å oppnå det du vil ha. For noe jævlig dritt.

26 thoughts on “Et forsøk på å forklare…

  1. Jeg var singel i 3 år før jeg møtte Gird.
    Jeg følte meg tilslutt så meningsløs og, stygg, og lite tiltrekkende, at jeg mistet lysten til å pynte meg, lysten til å flørte.
    Jeg har enda store skader på selvtilliten som jeg jobber med å bygge opp.
    Det jeg vil si at når man er det du er, så er det farlig lett å gå inn i forhold man ikke ville ha gått inn i om man var mere stabil.
    “tar hva man får”-tankegang ikke sant.
    Jeg vet hvor vanskelig det er å være singel og ensom.
    Det er helt forpult jævlig.
    Eneste rådet jeg kan gi deg, er som du selv tenker på: gjør noe nytt, flytt, skriv en bok, fokuser på noe annet.
    Men ikke leit mere!
    Bruk helle tiden på deg selv, leiter du så skjer det ikke ens kit.
    Eller kun skit…

  2. Jeg tror alle single føler det sånn, i hvert fall i perioder. Kanskje særlig de av oss som har bikket 30. Skulle ønske jeg hadde noen gode råd å gi, men det har jeg dessverre ikke.

  3. awww, I guess if you really are so sick of feeling this way you can always take drastic action. Like the girl (or maybe woman i should say) that i live with was sick of feeling the way you do now and she changed her entire life. Left her job moved to London and went to University and she is older than you are. All is not lost. There are solutions but I guess it takes a lot of guts to makes the biggest changes in life and you have to decide whether you are willing to make the changes that might be needed to pull yourself out of the rut you feel like you are in. Come to London! It is the answer to everything heh!

  4. Heh. I don’t even like London that much. :) I have some things undone that I want to do. Not sure if I have the guts to leave everything behind to stay a year in China though.

  5. Skrive en bok høres kult ut. I denne tidsalder får jeg den alltids publisert ånnlain.

  6. but even when there are fabulous people like me here!! also am very proud of myself for reading all that without too much trouble!

  7. i just spent my weekend with a bunch of norwegians – they were ace and spoke much more clearly than all the Bergen people i have met!!

  8. probably some Oslo-people. They sound like they’re singing all the time. Most annoying dialect ever. :)

  9. They’re used to not being understood, so they try to talk clearly 😛 Besides, you’ve probably talked to Jonis, he generally speaks really fast and mumbles a lot. :)

  10. hvis du mistrives å henge sammen med de eldre kollegene, hvorfor dropper du oss til fordel for quiz med dem? 😛

  11. Jeg mistrives ikke med å henge med dem, jeg frustreres av å ikke ha et miljø der jeg kan finne potensielle kjærester.

  12. Hmmmm. Ikkje bra situasjon, det der. Trur ikkje det er sunt i lengda forøvrig. Men det er det heller ikkje å gi heilt opp jakt på nokosomhelst kjærleiksforhold, for det har eg gjort, og det fører og til major suckage. Så du har min sympati, men eg har ingen gode råd å koma med. Bortsett frå at dfet høyrest vetigt ut det som skreiv. Og i desse tider virkar det mest som det er lettare å publisera på eit regulært forlag (les: Kagge) enn på internett og.
    -bb

  13. Re: plutselig en dag…

    Alt for mye tilfeldigheter. Jeg føler at tilfeldighetene veldig ofte ikke er på min side :)

  14. Re: Øyh.

    Ok, I’ll take it back. There has to be a more annoying dialect somewhere 😀

  15. Nja. Kagge forlag får du bare publisere på om du allerede er godt inne i bissnissen. Kagge trykker opp mye klassikere som de kjøper rettighetene til for lavpris.

    For å publisere på nett, trenger jeg tilgang til en blogg og en blogg er gratis. I tillegg krever de sjelden eller aldri rettigheter til orginalteksten.

  16. Re: Øyh.

    I sure hope so, I do not like the idea of you be annoyed everytime I say a single word :p And I’m definitly not changing my dialect, ’cause I really suck at that :p Everytime I try, it end up as something reminding of Stavangersk :p

  17. Re: Øyh.

    The way you speak never bugs me. It’s the casual laid back uptown kids that have a tendency to sound annoying as hell :)

  18. Re: plutselig en dag…

    Det plagsomme er at det er fryktelig slik. Klart du kan forbedre odsene ved å henge i miljø der det finnes andre vitale mennesker mentalt oppegående, osv. Men om du leter en masse så går du glipp av enda mer, siden du har med menensker å gjøre skjer det hele tiden ting du ikke har styr på. Fx det er litt tabbe om du legger ann på ei berte som har tenkt at du er perfekt for veninna hennes… Den eneste store pekefingeren er: ALDRI vær desperat, det er ikke noe så turnoff som en desperat fyr. verdens værste kompliment er “jeg tar hvasomhelst”.

    bruk tiden på deg selv, sånn som du liker deg selv. I kina er det masse folk,det er det i bergen også.

Comments are closed.