OK, I’ll shut up now

And for all you synth-geeks out there, I bought this:

Amazing lo-fi music from Bacalao, Nullsleep, 8-Bit Weapon and Bit Shifter among others.

Lo-fi music and lo-fi cameras. Can anyone see a trend developing here?

Holga

letmenatalya showed me some pics she had made with a cheap Holga camera.

These cameras are really cool little devices that usually come with a plastic lens and not much else, they’re famous for light leaks and being generally cute. They’re so cheap, I think the largest cost will be the development of film, they use a 120 mm film normally, but can be modded to use 35 mm or polaroid. It seems like a fun hobby, not to mention, it’s ok to break them since they’re so cheap. :) I think that if I am to take up a hobby, there must be some room for failure.

You can buy them from Ebay or holga.net

I presume this says a lot:
Welcome to Toycamera.com.
We’re all about Plastic Cameras. Cameras called “Holga”, “Diana”, “Dories”, “Debonair”, “Lubitel”, “Banner” “Snappy” and “Yunon”. They’re cheap, maddening, fascinating plastic pieces of crap. Many people hate them, they think they’re junk, worthless, a waste of time. But we love them. We can’t stop talking about them. We just can’t shut up at all. We like the lack of sharpness, we appreciate the light leaks, we find the poor viewfinders amusing.

What’s not to love about that? :-)

w0rk

Since I am now the proud web administrator of http://bks.hfk.no/, I have received the gift of a new computer at work. Of course, this means that instead of changing computer I use both. The portable for semi-private stuff like email and websurfing and the stationary for more work-related stuff. The only thing that irritates me about the stationary one is that I’m not local administrator on the computer so I can’t install firefox, IE7 and OpenOffice. I need that software, administrator d00d, I’m l33t. Anyway, I hadn’t been given admin-rights for the domain, so I went straight to the top of the food-chain, the principal. Twentyfour hours later, it was sorted out and I had to look at the file-structure, and it looks absolutely horrible. It’s all written in Episerver, a program that a five-year old could make perfect webpages with, and they still manage to screw it up.

Biochemistry

As most of you saw, my mood sucked ass when I came home from work today.

I felt a little brighter going back to school for the weekly salsa and it was a lot of fun. I had a lot more rhythm than last week and we learnt something new that I actually mastered. This was of course due to the fact that some of the people I danced with, actually were good, so I could easily figure things out from them. I even managed to ask someone to stay behind for the next half hour to practice, she was quite good and the strangest part was that she was doing high school physics, so she kept asking me to help her with mechanical waves. I said “Sure, just dance with me and I’ll teach you physics” 😛

I actually get a kick out of leading girls around, which I guess is OK while you’re dancing and I’m not really bad at it either. Having done some pushing hands before really helps, but since the purpose is more or less the opposite (in pushing hands your object is to destabilize the other person and perhaps throw him or her to the ground) you have to be more gentle. If you know which way to lead the girl and she knows how to follow, much of the groundwork is laid for good dancing, it seems.

After I had been dancing with the physics-girl for a while, someone came over to ask us for help with the routine we had practiced. They just couldn’t figure it out and I realized why: She was hard to lead and he didn’t understand where to lead her.

I was so euphoric for the next three hours, it felt like I was high on some kind of drug. Yes, I know, it’s the effect of the endorphines in my bloodstream and it feels great. I wish I could do this more often. :) I had not much more reason to feel good at that point than I had for feeling bad earlier, I had not gone through a large change that altered me profoundly, but it obviously felt like it. I owe it to biochemistry.

Et forsøk på å forklare…

Jeg har egentlig følt at jeg sittet fast i den samme suppen lenge nå. Såpass lenge at det begynner å frustrere meg. Jeg er ikke laget for å være singel, ihvertfall ikke på denne måten og det sliter på meg. Jeg opplever sjelden eller aldri at de tingene jeg gjør blir satt pris på og ofte opplever jeg at det går rutine i ting. Om så enn det er jobb eller fritid.

Som student var det rimelig enkelt å møte folk, det var alltid noen andre der, miljøet var stort, det var mange folk, og mange muligheter. Som arbeidstaker på en arbeidsplass der nesten alle er eldre enn meg er det få muligheter og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg rotløs, irritabel, stresset, tømt for ressurser.

Hadde jeg enda sett en måte jeg kunne endre det på, men det føles ikke som noen stor løsning å gå ut. Skal jeg gå steder jeg ønsker å gå, er det ikke spesielt stor sjanse for å møte noen og skal jeg følge saueflokken ender jeg opp på steder jeg hater. Fantastisk kombinasjon.

Så konklusjonen er at jeg må gjøre en eller annen form for endring, men jeg vet egentlig ikke hva. Jeg føler meg isolert og utslitt av å prøve å ta kontakt med folk som ikke ser ut til å i det hele tatt bry seg. Hvis jeg spør noen etter et telefonnummer så kan du banne på at de ikke er singel eller rett og slett er uinteressert og svært ofte gidder de ikke engang å svare på telefon. Jeg føler meg desillusjonert. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei av denne situasjonen og orker snart ikke mer av dette. Jeg vil ut av denne situasjonen. Jeg vil ikke ha det sånn som dette. Jeg orker det ikke.

Problemet er at det føles som om det er en enorm forskjell mellom hvordan jeg ser meg selv og hvordan andre ser meg (og da mener jeg de som ikke kjenner meg fra før). Jeg vet at jeg kan være en god venn, en flink og hensynsfull seksualpartner og kan bety svært mye for andre (for slik har det vært før og det har jeg fått tilbakemeldinger på) men når folk ikke tar kontakt eller ikke svarer på kontakt så føles det som om jeg ikke blir verdsatt. Du kan gjerne si at det er deres tap, men det er også mitt tap fordi at jeg føler at jeg ikke utvikler meg som menneske, jeg blir sittende i denne hengemyren og oppnår svært lite. Jeg er også lei av å klage over dette, men det ligger i meg underbevisst hele tiden, jeg kan gå på gaten og plutselig innse at jeg prøver å finne strategier for hvordan jeg skal møte folk. Jeg er lei av det og alle forslag om å ta det rolig eller å ta ting som det kommer virker ikke. De virker ikke fordi folk er sjenerte og er vant til å møte folk de allerede kjenner, i miljøer de allerede er vant til å vanke i. Jeg har ikke den luksusen og frykter at jeg kommer til å bli sittende i denne hengemyren og liker det ikke.

Jeg kan merke at humøret letter med en gang jeg finner noen jeg får en viss kontakt med, men jeg blir like skuffet om de bryter kontakten igjen. Selv om jeg vet at noe av grunnen kan være at jeg tror jeg kan være litt vel pågående for tiden, så opplever jeg ikke at de gangene jeg har unngått det, så har det gått bedre. Jeg snakket med en av mine tidligere “kjærester” senest igår og som hun sa det “du virker så mye mer selvsikker når du har sex”, vel isåfall er problemet Catch 22. Du kan ikke få det du vil ha fordi du må allerede ha det du trenger for å oppnå det du vil ha. For noe jævlig dritt.

>Imponert

>Jeg er ikke skeptisk til folk som har et utsvevende sexliv. Jeg er stort sett imponert over at de har god nok tid til det. Robbie Williams, f.eks. måtte visst ha vitaminsprøyter sist han var på tur til Norden og forførte legestudenter(!).

Anna Nicole Smiths død har ført til de mest bisarre presseoppslag i det siste. Jeg syns det var rimelig sært at sønnen hennes døde da han var på besøk hos moren og hennes nyfødte datter og at hun selv døde noen få måneder senere midt oppe i et par forskjellige rettsaker gjorde ikke situasjonen mindre teatralsk. Anna Nicole Smith var fremdeles i krangel med familien til hennes avdøde ektemann, J. Howard Marshall II om arven og det har blitt lansert ikke mindre enn fire forskjellige potensielle fedre til datteren hennes. I tillegg til kjæresten Howard K. Stern og eksen Larry Birkhead har Zsa Zsa Gabors åttende ektemann (eller niende, det kommer litt an på hvordan du teller) Frederic, prinz von Anhalt, fortalt at han hadde et lengre forhold til Anna Nicole og kan være faren. Frederic er en interessant person. Han har “kjøpt” tittelen prins av Anhalt gjennom å la seg adoptere av en prinsesse av Anhalt i 1980. Uansett, i tillegg til dette har Anna Nicole Smiths søster lansert en teori om at hun hadde latt seg inseminere med sæd fra sin avdøde ektemann for å lettere kunne sikre seg arven etter ham. I tillegg har hun blitt koblet til immigrasjonsministeren på Bahamas. Huset hun bodde i på Bahamas har visstnok tilhørt en annen eks, G. Ben Thompson, og i sann Anna Nicole-stil påsto hun at han hadde gitt henne huset (noe han selv er uenig i). Jeg er egentlig litt forbløffet over aktivitetsnivået på denne damen, hvis hun har balansert en fire-fem menn på samme tid, så kan jeg lett skjønne at hjertet gir opp i 39-årsalderen…

Uansett så tror jeg at DNA-testen som sannsynligvis kommer til å komme i farsskapssaken, blir et enormt antiklimaks. Om en av personene viser seg å være faren, hva skal de så krangle om? For min del så håper jeg nesten at Anna Nicole Smith har et par kort i ermet fortsatt. Det er ganske imponerende at noen klarer å skape så mye overskrifter etter sin egen død. Kanskje det beste hadde vært om hennes avdøde ektemann, J. Howard Marshall, viste seg å være faren. Kun på den måten vil virkeligheten fortsette å være mer absurd enn vi kan innbille oss. Og burde det ikke egentlig være sånn? Hva har vi ikke kjendiser til om det ikke er å leve liv som er så vanvittig sære at vi knapt kan innbille oss det?

>hykleri hyklera

>Det er litt vanskelig å se hvem som er de største hyklerne i norsk presse for tiden. VG er alltid høytflygende men jeg tviler på at de har like stor betalingsevne som Se & Hør. Se & Hør nekter forresten å oppgi kildene sine, men når de kaller Melnæs for både Judas og Quisling så tyder det vel egentlig på at han snakker sant. Både Judas og Quisling er eksempler på overløpere, hadde han ikke snakket sant hadde de vel heller kalt ham en løgner? Nuvel. Det sies at alle leser Se & Hør eller Titt & Lytt som det heter i møblerte hjem. Jeg våger å tilstå at det gjør jeg ei og at alt som jeg trenger å vite om Se & Hør står på forsiden av bladet og det får jeg stort sett med meg når jeg betaler i kassen på 7-11.

Sven O. har brutt kontakten med sin tidligere “arbeidsgiver”, tok det ham så lang tid å finne ut at han hadde blitt rævkjørt av en journalist??? Hvor dum går det an å bli? Vendela Kirsebom klager stadig over at Norge er så fælt land å bo i og at de filipinske tjenerne er så mye bedre enn de svenske. Janteloven gjør meg ikke spesielt hæppi men er det så ille så ville jeg ha flyttet. Tilgangen på god champagne i dette landet er for dårlig… Jeg må si at jeg er litt misunnelig på Märtha og Ari som dro på ferie med en koffert full av penger. Skjønt, det var vel deres egne penger. Sånt må jo legge en demper på stemningen. Nei, det er hardt å være kjendis.

Sic transit gloria mundi.